Refleksjon om deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjon om deltakelse

i nettbaserte diskusjoner

 

Jeg har valgt å basere dette refleksjonsnotatet på teori fra en av lærebøkene på felleskurset; "Liker, liker ikke: Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet" av Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk (2013). Tallene som står i parentes videre i teksten indikerer sidetall, som alle er hentet fra samme kilde. Jeg vil først gå igjennom noen sentrale begreper, før jeg sier noe om mine personlige erfaringer med deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Til slutt vil jeg si noe om gruppens funksjon og spørre om den kan ha fungert som et "ekkokammer", før jeg avslutter og konkluderer.

 

Web 2.0, nettverkssamfunnet og sosiale medier

Den interaktive weben, web 2.0, kjennetegnes av brukernes mulighet til å være aktive bidragsytere, gjennom å spre og dele informasjon, samhandle og samarbeide (12). Sosiale medier er et av områdene som har dukket opp etter at Internett gikk fra å være en informasjonskilde med passive mottakere, til et sted der alle kan få en stemme i offentligheten. Nettverkssamfunn kjennetegnes av at telekommunikasjon, datakommunikasjon og massekommunikasjon blir integrert i et felles medium; Internett (22).

I "Felleskurset" har vi hatt en lukket Facebook-gruppe "for å diskutere forelesninger, pensum og presentasjoner som gjelder Felleskurset i IKT-støttet læring". Facebook er en sosial nettverksside (SNS) som er en underkategori av sosiale medier (11). De sosiale mediene gjør det mulig å danne nettverk, det som forbinder og ligge mellom mennesker.

 

Denne Facebook-siden ligger som et medium, "det i midten", i form av teknologi og struktur, og å tilrettelegger for kommunikasjon med mange innholdstyper samtidig – mediekonvergens (21). På Facebook, og andre sosiale medier, kan man velge mellom offentlig, halvoffentlig og privat kommunikasjon. Gruppen vår vil jeg si er av typen halvoffentlig. Den er lukket, men gruppen er i regi av HiOA og det som skrives er tilgjengelig for alle i gruppen. Det er ingen forutsetning at medlemmene skal kjenne hverandre privat, og gruppen har et faglig og saklig fokus.

 

Mine bidrag i Facebook-gruppen

Før jeg begynner å blande inn teori, vil jeg si litt om mine personlige bidrag i gruppen. I hovedsak har jeg brukt den til å få svar på praktiske spørsmål rundt gjennomføringen av Felleskurset. Noen svar har jeg fått fordi andre allerede har spurt om det jeg lurte på, mens jeg også har stilt et par spørsmål selv. Jeg har også respondert hvis jeg har ment at jeg har noe å komme med når andre har stilt spørsmål. Når det er sagt, vil jeg ikke betegne meg selv som en spesielt aktiv deltaker. Mine forsøk som trådstarter kan nok telles på en hånd, mens jeg har vært noe mer aktiv på kommentar- og "like"-fronten når andre har publisert et innlegg.

 

Jeg tror det stemmer med hvordan jeg ellers er vant til å bruke Facebook. Jeg er nok av dem som bruker sosiale medier som informasjonskilde i mye større grad enn at jeg bidrar aktivt selv. Det skal litt til før jeg kommenterer og kaster meg ut i debatter. Jeg har lest artikler og linker som har blitt delt i gruppen og prøvd å huske å "like" eller kommentere det jeg har lest. Men aktiviteten min har nok vært noe større enn det som synes i gruppen.

 

Gruppens funksjon

Enjolras et. Al deler Facebook-bruken inn i fire underkategorier: Diskusjon, hverdagssosialitet, sosial organisering og tidsfordriv (53). Denne gruppen har i mine øyne hatt funksjonen diskusjon og sosial organisering. Det har til en viss grad blitt diskutert fagstoff, men temperaturen har vært lav. Ytringene i gruppen har vært saklige og informasjonspregede, gjerne fulgt av en link til en faglig forankret og reflektert artikkel: Informasjon. Det gar ikke oppstått noen spesielt polariserte eller ekstreme meningsytringer.

 

Gruppen har også fungert til sosial organisering, for eksempel gruppeinndeling til samskrivingsoppgaven , påmelding til arrangementer og avtaler om flytting av seminartider. Bokforfatterne sier det er ulik grad av "smartness" i Facebook-bruken: evnen til å nyttegjøre seg av Facebook. (58) Denne gruppen vil jeg si har vært av den nyttige typen – altså smart bruk av sosiale medier (i motsetning til tidsfordriv og ulike former for hverdagssosialitet).

Enjolras et al viste til forskning som sa at Facebook-bruk til sosial organisering er forbundet med økt tilgang på nettverksressurser og derigjennom hjelp hvis man havner i en knipe. (56) Det stemmer med erfaringer fra denne gruppen. Det er ikke på denne siden jeg ville spurt om hjelp til private ting, men heller om faglig hjelp og rettledning innenfor studiet og emnet.

 

Har gruppen fungert som et "ekkokammer"?

Ekkokammer-hypotesen går ut på at man i hovedsak ser og hører det man er enig i fra før (131). Det har vært diskutert om sosiale medier kan fungere som såkalte "ekkokamre", der man diskuterer mer med meningsfeller med felles grunnholdninger enn med de som har motsatte oppfatninger. Bokforfatterne antyder at denne hypotesen er overdrevet og viser til at 35% av de som deltar i nettdebatter opplever å bli sagt imot og at 43% lærer noe nytt fra debatter (131). Undersøkelsene nevnt over er i hovedsak knyttet til innvandring (133), og det er kanskje litt søkt å overføre dette til IKT og læring?

 

Likevel vil jeg stille spørsmålet om en slik gruppe kan bli en light-versjon av et ekkokammer. Man kan kanskje anta at pedagoger som søker seg mot en master i IKT-støttet læring generelt er mer positive til bruk av IKT i skolen enn folk som ikke er med i gruppen. Jeg har sett får IKT-kritiske innlegg i gruppen (om noen). Mediene er fulle av denne typen saker – fra mobilforbud til uhensiktsmessig bruk av PC-er. Hvorfor har ingen delt disse?

 

Jeg tenker at man må se litt på maktforhold og (innbilte) forventninger for å svare på dette. Selv om vi er voksne og opplyste studenter, er vi nok til en viss grad påvirket av "miljøet" i gruppen og at vi er den "underdaninge" i skole-elev relasjonen. Selv om man legger opp til en falt struktur der alle kan delta, er det fortsatt snakk om en asymmetrisk form for gruppekommunikasjon der administratorene (skolen) har lagt grunnlaget gjennom å opprette og delta i gruppen. Man ønsker kanskje ikke å dele og åpent være enig i et innlegg som de andre kaster seg over og kritiserer? Det er jo ikke noe gøy å bli tatt for å si noe som er "feil"? Kanskje noen er redde for å dele saker som ikke er interessante nok?

 

Avslutning/konklusjon

Ekkokammer eller ikke: Jeg synes gruppen har vært et nyttig verktøy i studiet. Jeg tror den hadde engasjert meg mer hvis flere var villige til å mene litt mer og ytre seg litt sterkere, eller hvis det var mer aktivitet på siden. Den har hjulpet meg med noen praktiske spørsmål og bidratt til at jeg har kunnet holde en viss kontakt med mine medstudenter, selv om jeg sjeldent har vært fysisk til stede på HiOA. Det fine med å bruke Facebook, synes jeg, er at informasjonen har funnet meg – siden jeg uansett er innom i andre ærend i løpet av dagen – i stedet for at jeg har måttet oppsøke informasjon i en eller annen LMS. Alt i alt er jeg fornøyd med denne måten å organisere kommunikasjonen på.

 

 

 

 

Email: ellen (a) grafiskdesign.net